Årets fastelavnsaksjon på Nordre – lørdag 19. februar

Bjørkeris med fjær har satt farge på mange tusen norske hjem siden Sanitetskvinnene hentet fastelavnsriset til Norge for over 70 år siden. Kjøper du et fastelavnsris med kløvermerke går hver krone til gode tiltak i ditt lokalmiljø og til å finansiere forskning som gir livsviktig kunnskap om kvinners helse. Årlig selger Sanitetskvinnene fastelavnsris for 10-12 millioner kroner.

Ordet fastelavn kommer av det tyske Vastel-avent, som kan oversettes til faste-aften – nemlig aften før den kristne fasteperiode 40 dager før påske. Fasten ble innledet askeonsdag, som er onsdagen 6,5 uker før påskedag. Senere ble søndagen (fleskesøndag), i dag kjent som fastelavnssøndag, mandagen (blåmandag) og tirsdagen (hvitetirsdag) inkludert i fastelavn. Enda senere ble fastelavn en hel uke lang. Fastelavn er altså alt annet enn fastetiden, men er tidsmessig tilknyttet den, og minner om den kommende fastetiden. Fastelavn utviklet seg hurtig fra å være en enkel aften hvor man fikk litt ekstra godt å spise, til et regulært karneval, hvor man åt og drakk og festet i flere dager.

Til fastelavn knytter det seg mange, til dels eldgamle skikker, som fra starten av hørte til en hedensk vårfest. Skikkene henspiller derfor på overgangen fra vinter til vår. Best bevart er fastelavnsriset som ble brukt som en fruktbarhetsvekker. Det var jorden foran plogen, trær, dyr og familiens kvinner som fikk seg en runde med riset.

På 1700-tallet ble det vanlig at barna pisket foreldrene sine om morgenen. Som oftest ble bjørkekvister brukt. Det ble også vanlig å pynte risene med fargerike bånd, papirblomster og andre dekorasjoner. I Stockholm ble ferdig pyntede ris solgt fra 1870-tallet. Å pynte risene med fjær ble vanlig først på 1930-tallet.