Kvinnehelsehus – et sted man kan få mer tid enn det man får hos den offentlige helsetjenesten

Publisert: 29. november 2022

Tre sauer som beiter med fjell i bakgrunnen

Innlegget er hentet fra adresseavisen, skrevet av Kari-Anne Aarvåg, Publisert: 

I ett år har Norske kvinners sanitetsforening (NKS) planlagt et kvinnehelsehus i Trondheim. Tanken er at det skal ligge lett tilgjengelig og være et lavterskeltilbud.

 

– Det skal ikke være nødvendig med henvisning, men fungere som en slags helsestasjon, hvor man bare kan møte opp eller «booke» en time, sier Signe Nilssen Stafne.

Hun er fysioterapeut og spesialist i Kvinnehelse ved St. Olavs hospital, samt prosjektleder for Kvinnehelsehuset som planlegges i Trondheim. Med midler fra Stiftelsen Dam har hun på vegne av NKS det siste året kartlagt behovet for et utvidet kvinnehelsetilbud i trondheimsområdet.

– Det finnes mange gode tilbud, men det er vanskelig å orientere seg i hva som eksisterer – både for fagpersoner og kvinnene selv, sier Stafne.

Bedre tid enn ved offentlige tjenester
Målet er å etablere et kvinnehelsehus som skal fremme samarbeid med allerede etablerte offentlige tilbud – både spesialhelsetjenesten, de kommunale tilbudene og frivillige organisasjoner.


Signe Nilssen Stafne, prosjektleder for Kvinnehelsehuset i Trondheim
FOTO: HÅVARD JENSEN HÅVARD HAUGSETH JENSEN.

– Det skal være et sted man kan komme og få informasjon, hjelp til å navigere i eksisterende tilbud, delta på temakvelder og foredrag. Men det skal også være et sted man kan yte helsetjenester og få mer tid enn det som er satt av i den offentlige helsetjenesten, sier Stafne, og legger til at NKS har en bred portefølje av forskere som forsker kun på kvinnehelse.

Stafne og NKS har en visjonen om at kommunalt ansatte skal jobbe ved Kvinnehelsehuset.

Tirsdag 29. november klokka 19.30 inviterer Adresseavisen til bildevisning og panelsamtale på DIGS. I panelet møter du blant andre Signe Nilssen Stafne.

– Vet ikke hva en livmor er

Gjennom kartleggingsarbeidet har Stafne snakket med helsepersonell samt gjennomført dybdeintervjuer med kvinner. Sånn har hun funnet ut at spesielt minoritetskvinner vil ha nytte av et kvinnehelsehus.

– Smalt nettverk og lite språktrening er til hinder for god helse. De trenger kunnskap om sin egen kropp. Det gjelder også norske kvinner, men det blir enda vanskeligere dersom man ikke har ordforråd. I noen land finnes det ikke ord for psykisk helse og overgangsalder.

Ifølge Stafne har en del minoritetskvinner lav tillit til helsevesenet, noe som blant annet skyldes språk og kulturforskjeller.

– Mange har en forventning om at en medisin skal løse problemet. Å få råd om å drikke vann eller gå tur, er ikke helse i manges øyne. Hvordan levd liv og belastninger henger sammen med opplevd helse er lite kjent. Og det er tabu og skam knyttet til seksuell helse. Det er vanskelig å vite hva som skjer under en graviditet når man ikke vet hva en livmor er, eller hvordan et barn blir unnfanget. Kvinner med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i negativ statistikk knyttet til graviditet, fødsel og barsel, sier hun.

Stafne mener at helsevesenet er helt avhengig av frivillige og organisasjoner for å bygge broer mellom minoritetskvinner og helsevesenet.

– Noen tror kreft er straff fra Gud

Lege Rabia Sadiq Khan har i 16 år drevet brobygging mellom innvandrere og norsk helsevesen. Hun er leder for og grunnlegger av Internasjonal Velferdsforening Trøndelag (IVF), der helsepersonell tilbyr samtaler, kurs og foredrag om kvinners helse, generell helse og legning (LGBTQ).

Lege Rabia Sadiq Khan driver informasjonsarbeid og veiledning rettet mot innvandrere i Trondheim. Hun var i 2019 nominert til den nasjonale frivillighetsprisen, som deles ut av Frivillighet Norge, Kulturdepartementet og Norsk Tipping.
FOTO: KARI-ANNE AARVÅG

– Vi har årlig 6000 brukere fra 82 nasjonaliteter, og gjennomfører 4000 konsultasjoner per år. Vi hjelper brukere med å forstå papirer og brev fra fastlege og sykehus, forklarer hvordan medisiner skal brukes og gir annen helseinformasjon, sier hun.

Khan forteller at å drive informasjonsarbeid om seksualitet og kvinnehelse i en del land er forbudt, og at mange innvandrere, selv de med høy utdanning, har lite kunnskap om kropp, fysisk og psykisk helse.

Kultur og religiøse barrierer er ifølge Khan ofte årsak til at innvandrere ikke har kunnskap om temaer som dette.

– Noen tror at kreft er en straff fra Gud. Da forsøker vi å bryte den troen. Noen vet ikke hvorfor det er viktig å ta celleprøve. Flere kvinner har fått behandling for brystkreft etter at de har vært her og fått informasjon om hvordan de skal sjekke brystene sine, sier hun.

Lege Rabia Sadiq Khan er hver dag i kontakt med flere kvinner som ønsker veiledning og hjelp i forbindelse med for eksempel fødsel og barseltid. Da Adresseavisen er innom IVFs lokaler mandag, har hun besøk av Samira Mwinyi Iman og den snart tre uker gamle datteren hennes, Nora.
FOTO: KARI-ANNE AARVÅG

Ifølge Khan må ansatte ved det planlagte Kvinnehelsehuset være autorisert helsepersonell, gjerne med innvandrerbakgrunn, for å få tillit blant innvandrere. Hun er åpen for et samarbeid med Kvinnehelsehuset, men klar på at hun også vil fortsette sitt arbeid gjennom IVF.

– Jeg har dedikert mitt liv til innvandrere og informasjonsarbeid, og alle trenger hjelp – også unge gutter og menn, sier hun.

Ufrivillig barnløshet og vold

Ifølge Stafne er det behov for bedre oppfølging av kvinner som har gått gjennom svangerskap og fødsel, psykososial støtte til kvinner som er ufrivillig barnløse eller har gjennomgått abort. Det er behov for bedre oppfølging og informasjon om kvinnesykdommer, og bedre tilbud til kvinner som er utsatt for vold.

– Hvorfor er det så viktig med et slikt kvinnehelsehus?

– Minst én av tre kvinner har underlivsproblematikk, 15 prosent har endometriose, 15 prosent har smerter ved samleie. Økende antall kvinner har depressive symptomer i barseltiden. Flere kvinner enn menn har langvarig muskel og skjelettplager, er ensomme og psykisk syke. Flere kvinner enn menn havner utenfor arbeidslivet. Én av tre kvinner har opplevd seksuelle overgrep og én av ti kvinner har opplevd voldtekt. Vold i nære relasjoner koster samfunnet opp mot seks milliarder kroner. Hva dårlig integrering koster vet ingen. Et kvinnehelsehus vil være besparende både på individ- og samfunnsnivå.

NKS er nå i en prosess der de søker etter investorer.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Få nytt og nyttig informasjon fra Trondhjem sanitetsforening rett på e-post! Husk å sjekke søppelpostkassen din hvis du er påmeldt og savner nyhetsbrev fra oss.

Felt merket med dette symbolet er påkrevd!

Vennligst huk av for hva du ønsker å høre fra oss i Trondhjem sanitetsforening:

Du kan melde deg av når som helst ved å klikke på lenken i bunnteksten i e-postene våre. Klikk her for informasjon om vår personvernerklæring.